Kjønn

 

I Norge finnes det kun to juridiske alternativer i kategorien kjønn; mann og kvinne. Når vi fødes plasseres vi inn i en av disse to. Fordi kjønn er en den første kategorien man plasseres i, er det svært sterke normer knyttet til dem. SkU kaller dette for kjønnsnormer. Kjønnsnormene sier noe om hvordan man forventer at en mann og en kvinne er eller «skal være».

Kjønn og samfunn

Som nyfødt blir vi sortert på bakgrunn av hvilket kjønn vi tilsynelatende har. Noe av det første nybakte foreldre blir spurt om er hvilket kjønn barnet har. Videre deler vi inn i gutte- og jentegrupper i barnehagen og i skoler, leketøysbutikkene har egne avdelinger for ”jenteleker” og ”gutteleker” og enkelte forlag har laget forskjellige barnesangbøker for jenter og gutter.

Normer gjør at samfunnet er mer inkluderende for noen enn for andre. Bryter man tradisjonelle oppfatninger knyttet til kjønn risikerer man utsettes for sanksjoner. Sanksjonene kan anta mange ulike former. Gutter med såkalt feminine uttrykksformer blir ofte kalt «jævla homo», fullstendig uavhengig av om de hvem de forelsker seg i.  Det tyder på at «jævla homo» som skjellsord ikke bare har med seksualitet å gjøre, men også med kjønnsuttrykk.

Normene setter usynlige, men svært strenge, grenser for hva som er tillatt og ikke tillatt når det gjelder hvordan man kan uttrykke sitt kjønn. Alle mennesker har et kjønnsuttrykk. Trange kjønnsnormer begrenser dermed alles liv og ikke bare de av oss som definerer seg som skeive.

SkU har større visjoner enn at kvinner og menn skal være likt representert. SkU anerkjenner ikke det dikotome tokjønnssystemet, fordi det finnes langt mer enn to kjønnskategorier. Derfor jobber SkU for reell likestilling mellom alle mennesker, uavhengig av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk

SkU bruker begrepet trans og kjønnsidentitetstematikk for å omtale dem som på én eller annen måte identifiserer seg helt eller delvis som et annet kjønn enn det man ble kategorisert som ved fødsel. Dette spekteret er svært mangfoldig. Noen ble tildelt kvinne som kjønn etter fødsel, men identifiserer seg som menn, og motsatt. Andre har en kjønnsidentitet som ikke faller inn under et av de to juridiske kjønnskategoriene. Enkelte definerer seg ikke som noe kjønn i det hele tatt. Andre opererer med en mer dynamisk kjønnsidentitet, som betyr at opplevelsen av egen kjønnsidentitet varierer. Der trans er et begrep som brukes om personer som har en annen kjønnsidentitet enn den de ble kategorisert i ved fødsel, er cis er et begrep som brukes om mennesker som har samme kjønnsidentitet som den de ble kategorisert i.

Kjønnsuttrykk er måten man uttrykker sin kjønnsidentitet. Ens kjønnsuttrykk kan komme til syne på mange forskjellige måter, blant annet ved klær, stil, sminke, hårsveis og atferd. Dette er i likhet med kjønnsidentitet ofte en viktig del av en persons selvoppfattelse. Å ha et normbrytende kjønnsuttrykk eller en annen kjønnsidentitet enn det samfunnet forventes, medfører ofte diskriminering og/eller ubehagelige opplevelser. Bare det å ferdes i det offentlige rom kan være problematisk og i noen tilfeller direkte farlig. Eksempler på dette er benyttelse av tilbud som er kjønnsdelte, for eksempel  toaletter eller garderober som er delt inn i en kvinneavdeling og en herreavdeling. Kjønnsdelte arenaer gjør normbrudd ekstra tydelige og øker risikoen for å oppleve diskriminering. Også ungdommer er sårbare for å bli utsatt for diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk.

Juridisk

I Norge finnes det to juridiske kjønnskategorier; mann og kvinne. Dessuten har vi i Norge en helt særegen ordning som gjør at personnummer er knyttet til biologisk kjønn. Dette fører til at det for noen av oss ikke vil være samsvar mellom egen oppfattelse av kjønn og det kjønnet man er registrert som juridisk. Heldigvis har Norge i 2016 fjernet det hårreisende kravet om kastrering for å kunne endre sitt juridiske kjønn. Vi i SkU er ufattelig glad på vegne av alle de som nå kan få et juridisk kjønn som samsvarer med sin kjønnsidentitet!

Men det er fortsatt kun to mulige juridiske kjønn. De med en annen kjønnsidentitet enn mann eller kvinne får ingen anerkjennelse fra staten for sin kjønnsidentitet. Det vanskeliggjør utenlandsreiser for mennesker som har et kjønnsuttrykk og/eller en kropp som ikke stemmer overens med det som står i personens reisedokumenter. Dette kan i ytterste konsekvens medføre stor fare for enkeltindivider, avhengig av hvilke land man reiser til. Hvilken kjønnsidentitet man har er fullstendig irrelevant når man skal ombord på et fly og SkU mener derfor at opplysninger om kjønnsidentitet ikke hører hjemme i passet.

Behandling

I dag er det ett eneste behandlingstilbud dersom man skal gjennomgå en kjønnsbekreftende behandling. For å få innvilget dette må man få diagnosen F64.0, en diagnose man må søke om å utredes for. Bare rundt 20 % av søkerne til kjønnsbekreftende behandling får søknaden innvilget. Diagnosen F64.0 kan bare stilles av ansatte ved Seksjon for transseksualisme ved Rikshospitalet i Oslo. Denne seksjonen har monopol på å definere folks kjønn og har dessuten et behandlingsmonopol.

Seksjon for transseksualisme er de eneste som utfører kjønnsbekreftende behandling i Norge.  Når noen klager på en beslutning fattet av denne seksjonen, blir klagen behandlet av den samme enheten. Bukken passer havresekken, og det mener SkU er helt galt. SkU ønsker at behandlingsmonopolet skal oppheves ved at det opprettes seksologiske sentre i hvert av landets 5 helseforetak. Sentrene skal ha ansvar for utredning og diagnostisering. Kirurgi skal fortsatt sentraliseres med landsfunksjon ved Rikshospitalet.

SkU vet at mange personer ikke ønsker en full behandling og kjønnsbekreftende operasjon, men kun hjelp til å få et kjønnsuttrykk som stemmer bedre overens med egen kjønnsidentitet. Det kan ikke være slik at en person som kun har behov for å gjøre små endringer for å føle seg vel med eget utseende og kropp må gå gjennom en kjønnsbekreftende operasjon! SkU mener at ethvert behandlingsforløp må tilpasses pasientens ønsker og behov og at Norge må droppe kravet om ett bestemt behandlingsforløp.

Interkjønn

Interkjønn er en fellesbetegnelse på en rekke variasjoner i genetikk, kromosomer og hormoner som gir kropper som ikke enkelt lar seg klassifisere i kategoriene kvinne eller mann. Kategoriseringa blir vanskelig enten fordi man mangler enkelte kjønnskarakteristikker eller innehar kjønnskarakteristikker som både er definert som kvinnelige og mannlige.

Dem som av egen vilje endrer sine kjønnkaraktrestikker regnes ikke som interkjønn (for eksempel mennesker som gjennomgår kjønnsbekreftende behandling). Det er forskjellige anslag på hvor mange av oss som anses som interkjønn, men man anslår at det er en plass mellom 1,9 % og 4 % av befolkningen.

I dag er det slik at mange barn som defineres som interkjønn gjennomgår medisinsk kosmetisk behandling for å gi dem kjønnskarakteristikker som bekrefter en tydelig kjønnstilhørighet i en av de to majoritetskjønnskatgoriene (kvinne eller mann). Det har også vært vanlig å ikke fortelle de av oss som er interkjønn om den medisinske bakgrunnen. SkU mener det er svært problematisk å utføre kosmetiske inngrep på friske kropper, bare for å tilfredsstille samfunnets kjønnsnormer. SkU mener at alle mennesker skal ha frihet til å bestemme over egen kropp og kjønn, og derfor mener vi at man ikke skal foreta kirurgiske inngrep på mennesker som ikke kan gi samtykke.

For å lese mer om hva vi mener om kjønn, se SkUs politiske plattform.