Kunnskapsminister, gi oss mobbeforebyggende tiltak som virker!

Forslagsstillere: Sarah Dilkestad og Eirik Rise

Mandag 18. april la regjeringen fram sin tiltakspakke mot mobbing. I denne står det flere gode og viktige tiltak, men det mangler et helt grunnleggende fokus på forebygging. Mobbing skjer ikke mot hvem som helst. Mobbeofre er oftest de som bryter med normene for hvordan man forventes å være, enten det er knyttet til etnisitet, funksjonsevne, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksualitet, religion e.l.

Når dagens antimobbetiltak feiler skyldes dette at de har et for svakt fokus på årsakene til at elever mobbes. Djubedalsutvalget (NOU2015:2) nevnte konkrete verktøyer for å forebygge mobbing. Et av disse er normkritikk, et verktøy fremmer et inkluderende skolemiljø uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.

Skeiv Ungdom sin medlemsundersøkelse viste at fire av ti hadde opplevd mobbing og trakassering på grunnlag av seksuell orientering og en av tre på grunn av kjønnsidentitet. Respondentene oppga flere tiltak som viktige, blant annet at læreren måtte ta tak i mobbingen og ha kunnskap om kjønnsidentitet og seksuell orientering samt omtale dette på en positiv måte.

Kun 1,6% av respondentene oppga at de hadde fått faglig god undervisning om kjønnsidentitet. Å ta tak i identitetsbasert mobbing forutsetter at lærerne har kunnskap om det gitte feltet, og for å ta tak i mobbing basert på kjønnsidentitet må læreren ha kunnskap om kjønnsidentitet.

Normkritikk fokusere på hvem som har definisjonsmakt til å bestemme om noen er innenfor eller utenfor, og ikke på en persons annerledeshet. Normkritikk motvirker forskjellsbehandling og fremmer kjønns- og seksualitetsmangfold som noe positivt. Dette er akkurat hva respondentene i undersøkelsen selv sier at trengs.

Når skolen ikke jobber med å endre normene slik at alle skal bli inkludert, vil skolen aldri komme i mål med det mobbeforebyggende arbeidet. Ved å være bevisst på normene og utfordre normer som leder til mobbing og trakassering gir normkritikk hele klasserommet et ansvar for å jobbe for et inkluderende og trygt psykososialt læringsmiljø.

Klageordningen med fylkesmenn fungerer for dårlig i dag. Barn trenger et sted med høy kompetanse hvor de kan henvende seg. Kombinasjonen håndheving og påvirker-rollen kan ha en positiv synergieffekt, dette ser vi blant annet hos Likestilling- og diskrimineringsombudet, hvor ombudet kan sette aktuelle problemstillinger på dagsorden fordi de kjenner til sakene og utfordringene.

 

Skeiv Ungdom mener

  • At identitetsbasert mobbing er et usynliggjort problem i skolen i dag
  • At normkritikk må til for å få ned mobbetallene
  • At alle i skolen har et felles ansvar for å utfordre normene og skape et inkluderende skolemiljø for alle
  • At det er den som krenker som må endre seg, ikke den som blir krenket
  • At alle parter i en mobbesak bør få oppfølging fra skolen for å finne eventuelle underliggende årsaker til mobbingen og å ta tak i disse. Dette for å forebygge senere mobbing og å prøve å hindre alle former for krenkelse av barn og unge.

 

Skeiv Ungdom krever

  • At barneombudet blir nasjonal klageinstans ved mobbesaker
  • At eleven skal ha krav på erstatning der skolen ikke har tatt tak i mobbingen
  • At anti-mobbe-tiltak skal basere seg på normkritikk og inkludere alle i klasserommet
  • At normkritikk innarbeides i relevante læreplaner for fag, og at det utvikles undervisningsopplegg om normkritikk for elever.
  • At normkritikk skal være obligatorisk i lærerutdanningen og at lærerne må få kunnskap om kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering
  • At identitetsbasert mobbing må anerkjennes samt at det må forskes mer på denne form for mobbing