Normer

Normer kan forklares som uskrevne regler. Alle normer har ulik styrke, men fungerer på samme måte. Normene er ofte uuttalte: selv om vi ikke snakker om det, så vet vi likevel hvilke normer som finnes.

Normer blir tatt for gitt.
Man kan si at normer er det vi tar for gitt at folk er eller gjør. Snakker vi med noen på telefon som har en dyp stemme, forventer de fleste at det er en mann vi snakker med. Og hvis en mann har giftering så tar mange for gitt at han har en kone. Normen trenger ikke å defineres, men er det vi tar utgangspunkt i. Det finnes sjefer og kvinnelige sjefer, mødre og alenemødre, mat og vegetarmat. Hvorfor legger vi til ordet ”kvinnelig” når vi snakker om sjefer av hunkjønn, men sier ikke ”mannlige sjefer”? Det er fordi vi tar utgangspunkt i at sjefer er menn. På samme måte tar vi utgangspunkt i at alle mødre er sammen med en mann, og at vanlig mat består av blant annet kjøtt.

Endres fra tid og sted.
Noe som tas for gitt i én sammenheng er ikke norm på et annet sted til en annen tid. I vennegjengen finnes det andre normer enn hjemme hos besteforeldrene, og disse endres også over tid. For noen hundre år siden var det norm for menn å gå med rosa klær, og kvinner blå klær, men det er annerledes i dag. Normer både lages og endres av mennesker, derfor kan vi være med å endre på dem.

Slipper å forklare og forsvare seg.
Et privilegium som er vanskelig å oppdage, men som er veldig tydelig for de som bryter normer, er at de som følger normene slipper å forklare og forsvare hvorfor de gjør som de gjør eller er som de er. Hvis en kvinne går til jobb og ikke tar ut mammapermisjon, må hun sannsynligvis forklare hvorfor hun har tatt et valg om å ikke være hjemme med barnet. Samtidig er det ikke like mange fedre som må forsvare hvorfor de er på jobb selv om de er nybakte fedre. Dette er fordi disse fedrene følger normen, men mødrene som gjør det samme bryter mot normen av hva som forventes av dem.

Eksempler på ikke så vanlige spørsmål er:
– Du som er hetero, kan du fortelle hvordan heterofile egentlig har sex?
– Hvor lenge har du spist kjøtt? Skal du gjøre det hele livet?
– Hvordan føles det å være hvit i Norge?

Usynlige hvis vi følger dem.
Hvis du er en person som kan gå opp trapper tenker du kanskje ikke på at huset med trapper er tilpasset deg. Dersom det kun finnes et herre- og dametoalett, men du likevel vet hvor du skal gå, reflekterer du kanskje ikke over at du passer inn i tokjønnsmodellen*. Det samme gjelder hvis du vet om du skal sette kryss bak enten ”mann” eller ”kvinne” i et spørreskjema. Tokjønnsmodellen betyr en forståelse av at det kun finnes to kjønnskategorier (mann og kvinne) og at disse to kjønnskategoriene er motsetninger som utfyller hverandre.

Merkes ofte først når de brytes.
Hvis du bryter mot forventningene du blir møtt med, merkes normene tydeligere. Hvis du hver gang du møter en ny person må forklare hvilket land du egentlig kommer fra, blir det tydelig at det finnes en hvit norm i Norge. Dette er usynlig hvis du ser ”norsk” ut, og ikke får slike spørsmål.

 Å bryte en norm får ofte konsekvenser.
Det å bryte en norm kan medføre sanksjoner fra samfunnet. Det kan for eksempel være at du får rare blikk, at du må forsvare deg, at du ikke får mulighet å delta, at du blir ekskludert fra en gruppe eller at du bli utsatt for mobbing, diskriminering eller annen type vold. Dess sterkere normen er, dess sterkere reaksjoner får du som oftest.

Dess sterkere normene er, desto mer usynlige er de.
Dess sterkere en norm er, desto mer ”naturlig” virker den, selv om det er skapt av mennesker. En av de sterkeste normene som finnes i samfunnet er tokjønnsmodellen. Denne normen sier at verden består av to typer kjønn, menn og kvinner. Denne oppfatningen deles av de fleste mennesker. Likevel vet vi at flere tusen mennesker hvert år fødes uten en bestemt kjønnstilhørighet, såkalt intersex. Denne normen kan dermed sies å være menneskeskapt, og tar utgangspunkt i at alle finner seg til rette i disse to kategoriene. De som ikke gjør det blir usynliggjort. En annen norm som er mindre sterk, er normen om å være høyrehendt. Selv om å være høyrehendt er ansett som ”det normale”, finnes det sakser og gitarer tilpasset venstrehendte, og venstrehendte blir sjelden utsatt for hatvold på grunn av sin venstrehendthet.

Normen om at alle er heterofile (heteronormen) og cis-personer (cis-normen), er blant de sterkeste i samfunnet. Skeiv Ungdom jobber derfor spesielt med normer som dreier seg om kjønn og seksualitet. For å endre de begrensende normene i samfunnet, må vi synliggjøre dem ved å snakke om dem. På denne måten ønsker Skeiv Ungdom å gjøre det lettere for folk å være seg selv, innenfor eller utenfor normene.

Eksempel på normer:
Heteronormen: Forventningen om at alle mennesker er heterofile til de har uttrykt noe annet. Du kan lese mer om heteronormen her.
Cisnormen: Forventningen om at alle mennesker identifisererer seg som og utrykker seg som det kjønnet man har fått juridisk registrert etter fødsel. Du kan lese mer om cisnormen her.
Hvithetsnormen (i norsk kontekst): Forventningen om at alle nordmenn er hvite og med kulturelle erfaringer tilsvarende hvite normmenn.
Funksjonsnormen: Forventningen om at mennesker ikke har kroppslige eller psykiske funksjonsutfordringer.
Parnormen: Forventningen om at alle mennesker organiserer romantisk kjærlighet i parforhold eller ønsker å organisere kjærligheten i parforhold.
Monogaminormen: Forventningen om at alle mennesker ønsker å være i et monogamt parforhold, samt at alle parforhold er monogame.
Aldersnormer: Forventninger nyttet til kva du skal gjøre i hvilken livsperiode.