Vår pedagogikk

Hvorfor normkritikk?

Når en jobber mot diskriminering av minoritetsgrupper kan det være lett å fokusere på at majoriteten, de av oss som ofte blir betraktet som «vanlige», må tolerere de av oss som avviker fra normen. Satt på spissen kan dette oppsummeres med: Vi (les de heterofile) må være snille med de homofile. Hva er problemet med dette?

Toleranse innebærer et makthierarki. LHBT blir noe vi (les de heterofile) må tåle. Dette bidrar til å bygge opp under skillet mellom «oss» og «dem» heller enn å motvikrke denne oppdelingen. Samtidig er det slik at det å synes synd på de av oss som blir utsatt for diskriminering desverre ikke stanser all diskriminering.

Når en snakker om kjønn og seksualitet i skolen antas elevene ofte å være heterofile cispersoner (cis er det motsatte av trans; en person som identifiserer seg som det kjønnet en ble tildelt ved fødsel). Når homofili tas opp som tema omtales det derfor ofte som noe/noen som befinner seg utenfor klasserommet. Men ikke alle elever eller lærere er heterofile cispersoner. Denne fremgangsmåten skjuler dermed det mangfoldet av kjønn og seksualitet som eksisterer i skolen som ellers i samfunnet.

Hvordan arbeider vi?

Ved å snu på perspektivet og fokusere på normene og strukturene som gjør at enkelte betraktes som «avvikere», ønsker vi å synliggjøre de bakenforliggende årsakene til at enkelte mennesker diskrimineres. Det er ikke de av oss som blir sett på som «annerledes» sitt ansvar å passe inn, det er alle menneksers ansvar å jobbe for at alle kan være seg selv. Dette perspektiv kalles normkritikk.

Folk snakker så ofte om at homofile og bifile er sånn og sånn, men ingen snakker sånt om heterofile. Da blir det jo en greie å være homofil eller bifil. For eksempel folk som reiser rundt å snakker om hvordan det er å være homofil. Det er mye bedre sånn som dere gjør, dere snakker om alt, normer, heterofili, homofili og bifili. Da blir alt mer normalt
elev, Skrova Ungdomsskole.

Med normkritikk snur vi altså fokus vekk fra minoritetene og mot normene. Vi stiller spørsmål som; hva er det som gjør at noen blir sett på som «annerledes» og andre som «normale»?

Et eksempel på normkritikk kan være å diskutere samfunnets forventninger til hvordan vi skal opptre som jenter og gutter. Når en diskuterer strukturer og ikke personer fremheves det at det er normene som er problematiske, ikke de som bryter normene. Dette styrker og myndiggjør de av oss som ellers beskrives som en offergruppe, og gir alle ansvar for å jobbe mot diskriminering, ikke bare de av oss som blir diskriminert.

Se på øvelsene for å se eksempler på hvordan du kan oppdage, undersøke og utfordre normer.